Tia går!

Tia går.
Det sa min gamle far da jeg besøkte ham på sykehjemmet for litt siden.
Det han mente, var kanskje ikke helt det samme som jeg tenker på nå.
Eller var det det?

Han, denne vakre menneskesjelen som jeg fikk lov å bli datter’n til
– han mente at tiden hadde løpt fra ham, at livet var kort, veldig kort …
Litt sånn: «Hva er vitsen»-kort!
«Ta vare på hvert øyeblikk»-kort!

Foto: ME-foreldrene

Og dette sa han, som har levd et liv i hele 90 år!
Han har vært over hele verden som sjømann, styrmann på store skip.
Han traff sitt livs store kjærlighet i min mamma. På 50-tallet engang.
De to har levd gjennom storm og stille, hånd i hånd,
med omsorg for hverandre – og oss,
helt til min mamma tok sitt siste åndedrag sist januar.

Jeg vet at denne gamle mannen er «mett av dage».
Tia går!
Men det skjer ikke noe – ikke nå lenger.

Tia går, og han venter liksom bare …
Han venter på å møte mamma igjen!
Det ble de nemlig enige om.

Tia går!
For oss alle!
Også for de som ligger «bortgjemt» rundt-om i tusener av hjem.
Barn, unge, voksne!
De ME-syke.
De venter også.

Noen av dem venter på å få lov å gjøre det barn skal gjøre
– leke med venner,
ubekymret utfoldelse i trygge rammer.

Andre venter på å få lov til å være ung,
utdanne seg,
få seg en jobb,
opponere mot «strenge» grenser,
finne kjæreste,
rive seg løs fra de voksnes «grep»,
finne sin egen vei.

Og de som allerede er voksne.
Hva venter de på?

De fleste av dem vil bare ta opp igjen livet der det «stoppet opp».
Barna deres,
ektefellen,
jobben …

Tia går!

År etter år.
Ingenting skjer.
Litt sånn «hva er vitsen»?

Men de ME-syke er ikke mette av dage som min pappa.
De er sultne!
Mer sultne enn du kan forestille deg, kanskje
– etter mange år bak lystette gardiner.

De fleste av dem har heller ikke reist verden rundt,
kanskje ikke møtt sin store kjærlighet,
eller ikke møtt noen kjærlighet i det hele tatt.
Noen av dem måtte si fra seg jobben og alt det sosiale det inkluderer.
Mange av dem kommer til å være godt voksne
før de i det hele tatt får starte på en utdannelse.

Det venter de på.

Tia går!

 

Hanne R.

This entry was posted in Barn og unge med ME, Personlig fra pårørende and tagged , , , . Bookmark the permalink.

0 Responses to Tia går!

  1. Og noen av oss venter i håp om å kunne få barn før det er for sent…

Leave a Reply

Kommenter

Your email address will not be published. Required fields are marked *