Stille natt, hellige natt

Det blir en annerledes jul i år. Tenåringen i huset ble dårligere jo nærmere jul vi kom, og vi måtte til slutt innse at vi ikke kunne bli med resten av den nærmeste familien til utlandet.

Å, så letta jeg er for at det flyet letta uten oss!

Vi har fått flere invitasjoner til julaften av venner og familie som vi vanligvis ser i løpet av romjula. Heldige er vi, midt oppi alt, som har folk som inviterer og lar oss ha lav terskel for å si fra om formen holder i siste liten. Hjerterom og mat er det nok av, sier de.

Vi har takket pent nei til de som bor lengst unna. Vi vet jo at det blir for mye for tenåringen å overnatte borte.
Vi har også takket pent nei til de som er mange fra før. For vi vet at det blir for mye med mange folk og stemmer.

Men vi sa kanskje til de som bor nærmest og i utgangspunktet er tre middelaldrende personer. De «reklamerte» for feiringen sin med å si at det ble stille og rolig, god mat – kanskje kalkun, og bare noen få gaver. De har god sofa og et gjesterom det går an å trekke seg tilbake på. Kort vei hjem.

Det er lille julaften, og jeg vet ennå ikke om vi skal bort i morgen. Derfor er ribba krydret og klar, og alt tilbehør på plass. Blir vi hjemme, setter jeg den i ovnen i morgen. Drar vi bort, har vi den første juledag. Det er ikke vanskelig.
Og blir vi hjemme, skal vi sannelig feire med å åpne pakkene med nye pysjer på formiddagen og gå i pysjen hele dagen! 😉

Egentlig er jeg tilhenger av å samle flest mulig i jula. At man deler på og koser seg med de siste forberedelsene (og til og med oppvasken!), mens de minste stadig løper bort til treet for å kikke på gavene og lure på hva som er inni. Hvordan vi prøver å se Tre nøtter til Askepott mens vi passer maten. At det er liv og røre. At bestefar spiller julesanger og salmer på trompet mens vi andre synger med av full hals.

Men i år passer det meg faktisk ypperlig at de fleste familiemiddagene i utgangspunktet er avlyst. Det er godt å vite at vi er ønsket, men samtidig deilig at vi ikke må vurdere ulike familiemiddager opp mot hverandre. Så lett det er å såre noen ved å velge bort den ene middagen hvor vi vanligvis treffer dem i jula – selv om de vet at det ikke er viljen og ønsket om å delta det står på. Vi slipper også å vurdere fra dag til dag om det går an å være med en liten stund. Ikke er det nødvendig å be folk om å la være å synge julesanger eller sette på julemusikk, heller.

Men neste år, folkens! Neste år må vi jo tro at tenåringen er bedre, og kan kose seg sammen med resten av familien i hvert fall noen av dagene.

Med ønske om en best mulig jul til alle. Senk skuldrene og gi hverandre litt slakk. Kanskje kommer nissen! 🙂

Lille Labyrint har forresten skrevet vakkert om annerledesjulen i God jul, kjære deg, og jeg anbefaler alle å lese!

Av @fryvil